Skredkurs

Uteguiden´s skredskule del 3

Generelt om skred, vær & vind

Vi har to typer skred som er viktige for oss som er ute på tur; løssnøskred og flakskred.

Løssnøskred
Når snøen på overflaten har dårlig friksjon mot underlaget kan den skli og gi løssnøskred. Løssnøskredet starter i et punkt og bygger på seg med en snøball-effekt og blir større og større. Dette skredet får og en veldig tydelig pæreforma kjægle og er det vanligast forekommende skredet, men er likevel ikke det skumleste skredet i seg selv for skikjørere. Vær likevel obs på at løssnøskred lett kan gjøre at du faller. Er det stup eller trær i nærheten da kan det få fatale konsekvenser.

Flakskred
Dette er den skredtypen som forekommer oftest i skredulykker og det en skal være mest obs på. For at flakskred skal dannes må vi ha 3 ulike lag i snøen; 1) glideflate, 2) svakt lag og 3) flak og noe som utløser skredet. Skredet kan gå naturlig, eller det kan utløses av deg som skikjører. Et flakskred kan dessuten fjernutløses av en skigåer eller skikjører fra terreng som ikke er skredterreng.

  1.     En glideflate er hard og glatt snø gjerne isete.  
  2.     Det svake laget er myk snø, gjerne beskrevet med ord som overflaterim, kantkorn eller begerkrystaller. Dette laget danner et kulelager for vårt flak.
  3.  Selve flaket er gjerne innblåst nysnø som er hardt nok til å henge sammen som et flak.

 

Vær

Gunstige forhold

  • Ingen eller lite vind
  • Temperaturer rett under 0 grader
  • Regn som går over til snø (snøen fester seg godt på underlaget)

Ugunstige forhold

  • Kraftig vind
  • Stort snøfall
  • Lave temperaturer
  • Tydelige lagdelinger i snøen med mange skarelag

Vind

Vinden er ofte den viktigste faktoren. Vi kaller ofte vinden skredets byggmester fordi vind kan flytte store mengder snø på kort tid, i tillegg danner vinden flaket. Dette gjør at skredfaren kan øke fort når vinden øker! Når du leser skredvarselet skrives det om leformasjoner. Leformasjoner samler snø. Når vinden blåser fra V vil former i terrenget som vender mot Ø samle mest snø og disse kalles leformasjoner. Det er disse hengene som er mest skredutsatt.

Generelt er det ikke anbefalt å ferdes i leformasjoner som samler mye snø, bruk heller avblåste rygger og andre forhøyde formasjoner i terrenget. Typiske terrengformasjoner en skal unnvike er bekkedaler og renneformasjoner.

Stort snøfall

Når det har lava ned hele natta er vi som mest gira på å kome oss ut, men dette er ofte dagen da vi skal være ekstra forsiktige. Skredfaren øker raskt med stort snøfall, men om det ikke er vedvarende svake lag i snødekket kan skredfaren også synke relativt raskt.

Helning

Snøskred kan utløses i terreng som er mellom ca 30 og 45 grader. Hvis det er slakere enn 30 grader er det vanskelig for snøen å skli ut og hvis det er brattere enn 45 grader sluffer snøen av seg sjølv gjennom hele vinteren og vi får ikke den pålagringen som skal til for å få større skred. De fleste skredene går mellom 36 og 38 grader!

Himmelretninger

Hvor mye sol ei fjellside får påvirker snøen, lagdelingen og skredfaren. Dette er enda mer gjeldende lenger sørover, som i Alpene, men gjelder også her i Norge. Nordvendte fjellsider er mer skredutsatte enn andre, fordi mangelen på sol gjør at svake lag ligger upåvirka i snøen over lang tid. Men dette gjør jo også at kald og fin puddersnø holder seg lengre her.

Ei sørvendt fjellside får et mer homogent snødekke som generelt er mer stabilt gjennom vinteren.  Men det er alltid et “men” – for på varme, solfylte dager om våren er det i disse sørvendte fjellsidene at skredfaren er størst, nettopp pga. at de får så mye sol.

Terrengfeller

En terrengfelle er en type av terreng som øker konsekvensen av et skred og noe en generelt skal unnvike når en går på topptur eller driver med heisbasert frikjøring. Her er noen eksempel på klassiske terrengfeller.

  • Bekkedaler eller renneformasjoner
  • Stup
  • Skavler
  • Steiner
  • Trær og skog

Vil du ha mer informasjon som det her? Da kan du registrere deg for vårt nyhetsbrev her nedafor!



Book Now