Skred, vær og vind – slik forstår du farene i fjellet
Å kunne lese snø, vær og terreng er grunnleggende for trygg ferdsel i vinterfjellet. Her får du en oversikt over de viktigste skredtypene, hva som påvirker skredfaren, og hvilke terrengformasjoner du bør være ekstra oppmerksom på.
To hovedtyper skred
Løssnøskred
Løssnøskred oppstår når snøen i overflaten har dårlig friksjon mot underlaget. Skredet starter i et punkt og vokser etter hvert som det drar med seg mer snø – som en snøball som ruller nedover fjellsiden. Det danner ofte en tydelig pæreformet kjegle.
Selv om løssnøskred sjelden er det farligste skredet for skikjørere, kan det likevel føre til fall – noe som kan få alvorlige konsekvenser i bratt terreng, ved stup eller i skog.
Flakskred
Flakskred er den skredtypen som oftest fører til ulykker, og den du skal være mest oppmerksom på. For at et flakskred skal oppstå, må tre elementer være til stede:
- Glideflate – hardt, glatt snødekke, ofte isete.
- Svakt lag – mykere snø, ofte overflaterim, kantkorn eller begerkrystaller.
- Flaket – et sammenhengende snølag, ofte innblåst nysnø som har bundet seg.
Flakskred kan både gå naturlig eller utløses av skiløpere – også fra avstand, såkalt fjernutløsning.
Værforhold
Gunstige forhold
- Lite eller ingen vind
- Temperaturer like under 0 °C
- Regn som går over til snø (god binding mot underlaget)
Ugunstige forhold
- Kraftig vind
- Store nysnømengder
- Lave temperaturer
- Tydelige lagdelinger i snøen, spesielt mange skarelag
Vinden – skredets byggmester
Vind er ofte den viktigste enkeltfaktoren i skredfare. Vind flytter store mengder snø på kort tid og danner flak som lett kan løsne. Når vinden tar seg opp, kan skredfaren øke svært raskt. I skredvarslingen snakkes det ofte om leformasjoner – terrengformasjoner som samler snø. Blåser vinden fra vest, er det fjellsider og formasjoner vendt mot øst som samler mest snø. Det er disse hengene som er mest skredutsatt.
Unngå å ferdes i leområder etter vind og nysnø. Velg heller avblåste rygger og andre forhøyninger i terrenget. Typiske terrengformasjoner du bør unngå: bekkedaler, renner og søkk.
Stort snøfall
Et døgn med kraftig snøfall gir ofte det beste skiføret – men også den raskeste økningen i skredfare. Dersom snødekket ikke har vedvarende svake lag, kan faren synke igjen etter hvert, men de første timene etter stort snøfall krever ekstra forsiktighet.
Helning – hvor går skredene?
Skred utløses vanligvis i terreng mellom 30 og 45 grader.
- Under 30° → lite sannsynlig at snøen glir ut
- Over 45° → snøen sluffer av seg selv gjennom vinteren
De aller fleste skred skjer i terreng mellom 36 og 38 grader.
Himmelretninger
Hvor mye sol en fjellside får påvirker både stabilitet og snøkvalitet.
- Nordvendte fjellsider:
Mer skredutsatt fordi svake lag påvirkes lite av sol og kan ligge urørt lenge. Men puddersnøen holder seg ofte bedre her. - Sørvendte fjellsider:
Mer sol gir et jevnere og ofte mer stabilt snødekke gjennom vinteren.
Men: På varme vårdager kan skredfaren være størst nettopp i sørvendte sider på grunn av soloppvarming.
Terrengfeller
En terrengfelle er et område der konsekvensene av et skred blir større enn normalt. Dette bør du alltid unngå:
- Bekkedaler og renner
- Stup
- Skavler
- Steiner og fjellbjørkeskog
- Tett skog
Skred som ellers ville vært små kan bli farlige dersom de tar deg med inn i en terrengfelle.
Oppsummering
Skredfare handler om samspillet mellom snø, vær og terreng. Forstår du hvordan vind, nysnø, svake lag og terrengformasjoner påvirker hverandre, står du langt bedre rustet til å ta trygge valg i vinterfjellet. Velg tryggere terreng, vurder forholdene fortløpende, og tilpass turen etter forhold og kompetanse. Selv med gode råd og kunnskap anbefaler vi på det sterkeste å ta et skredkurs eller å ha med en kvalifisert guide dersom du skal ferdes i skredterreng.
Sjekk ut noen av våre skredkurs under her.
