Noen turer starter med andres plan. Denne startet med vår egen. Vi har jobbet med denne gjengen før — en Haglöfs ski-og-seil-tur, en National Geographic-reportasje helt tilbake i 2017 — så da praten med et svensk/amerikansk team med tilknytning til Technica og Blizzard falt på hva vi kunne finne på sammen neste gang, visste vi allerede at vi ikke ville ha nok en vanlig fototur. Vi ville gjøre noe som ikke var gjort før. Så vi pitchet dem en ny tur: fire dager på ski mellom to fjorder de fleste bare ser fra dekket på et cruiseskip — Tafjord og Geiranger. Ikke et skisenter. Ikke en catskiløype. En travers ingen faktisk hadde kjørt fra ende til annen. Vi kalte den Geiranger Haute Route, de ble med på det.
Tre skandinaver og fire amerikanere, møttes på en gruslagt parkeringsplass for enden av veien i Tafjord. På papiret så det enkelt nok ut: rundt 80 kilometer, drøyt 5 900 høydemeter, fire hytter, ingen heiser. I praksis ble det en skikkelig blandet pose — storm på toppene, ordentlig våte myrer lenger nede, litt kratt å kjempe seg gjennom i starten, hard vindpakket snø der vi håpet på pudder — og et sted mellom alt dette, noe av det kuleste og mest givende skiterrenget på Sunnmøre.
Ruta
Dag 1 — Zakariasvatnet til Reindalseter.
17,7 km, 1 311 hm opp, 1 057 hm ned. Da overnattingssekkene var lagt igjen, la de som fortsatt hadde bein igjen inn en ekstra runde opp Naushornets vestre rygg og tilbake — rundt 300 ekstra høydemeter, bare fordi den var der.
Dag 2 — Reindalseter til Danskehytta.
Den store: 19,2 km og over 2 200 høydemeter opp, et skar krysset i full storm, og en oppriktig lettet ankomst til ei lita hytte midt i ingenmannsland.
Dag 3 — Danskehytta til Kaldhusseter.
18,5 km gjennom mer skjermet terreng, og første sjanse til å tørke litt.
Dag 4 — Kaldhusseter til Geiranger.
Den lengste etappen — drøyt 25 km — som endte med at fjorden åpnet seg under oss.
Slik fungerer det i praksis
Vi brukte DNT sine selvbetjente hytter hele veien: ta med et tynt reiselaken, så kan du kjøpe mat og snacks på stedet via Vipps eller DNT-appen. En termos til ordentlig varm lunsj er verdt vekten sin i gull. Utover vanlig topptur-utstyr hadde vi med oss standard skredutstyr, skarejern, isøks og enkelt bre-/fjellklatringsutstyr med tau i gruppa til partiene som krevde det. Det trengs bilskyss i begge ender av ruta.
Det vi husker best
Gjengen var god nok, og sulten nok, til at de tyngste dagene føltes verdt det — inkludert en nedkjøring vi fortsatt snakker om, der det egentlige spørsmålet ikke var om linja gikk, men hvem som skulle kjøre først. Vi lar navnene på ryggene ligge, og nøyer oss med å si: Sunnmøre holdt stand mot alt amerikanerne hadde kjørt hjemme.
Da vi endelig sjekket inn på Hotel Union i Geiranger, med fjorden liggende under spa-vinduene, var det ingen som hastet med å tenke på hverdagen igjen. En bonusdag rundt Geiranger dagen etter er frivillig — men den anbefaler vi hver gang.
Denne konkrete traversen er nå omtalt i Fri Flyt (Norges største topptur-magasin, oktober 2026-utgaven) — verdt å lese om du vil ha hele historien, storm inkludert, sammen med Cameron McLeods bilder fra alle de fire dagene.
Johan og gjengen snakker allerede om å komme tilbake neste vinter for en ny linje. Ta det som terningkastet, om du trenger et.
Vil du gjøre det samme?
Vi kjører ikke dette som en fast avgang — den er krevende nok til at den trenger riktig gruppe. Men vi setter den gjerne opp som privat booking for sterke lag som vil ha et ordentlig mål og som tåler fire solide dager på ski, uansett vær. Høres det ut som gjengen din, ta kontakt så går vi gjennom hva som skal til.
