Den menneskelige faktoren i skredterreng handler om hvordan følelser, vaner og gruppedynamikk får oss til å ta dårlige valg, selv når vi har lest skredvarselet. Skredforskeren Ian McCammon beskrev seks typiske tankefeller, kalt FACETS. Du reduserer risikoen ved å bestemme vendepunkter før turen, snakke åpent i gruppa og ta skredkurs sammen med dem du går på tur med.
Hvorfor går det galt – selv når vi «vet alt»?
Mange alvorlige skredulykker skjer på dager med tydelige faresignaler: faregrad 3 – betydelig, mye nysnø og kraftig vind. Ofte har de som blir tatt både lest varselet og forstått risikoen. Likevel skjer ulykkene. Hvorfor? Fordi mennesker lurer seg selv. I skredterreng holder det ikke å kunne teori. Vi må også forstå hvordan følelser, vaner og gruppepress påvirker beslutningene våre.
Denne artikkelen er en del av Uteguidens skredskole. Her ser vi på de mentale fellene, hvordan du kjenner dem igjen og hva du konkret kan gjøre for å unngå dem. Vil du lese om snødekket og været, finner du det i Skredskolen: skred, vær og vind.
Når kunnskapen ikke er nok
Skredfare kan ofte vurderes uten avanserte snøprofiler. Når biler ligger i grøfta, skjønner vi at veien er glatt. På samme måte vet vi at mye vind og nysnø gir fare for flakskred. Problemet er sjelden mangel på informasjon. Problemet er hvordan vi tar beslutninger. Ute i bratt terreng faller vi lett tilbake på instinkt og følelser. Det er strategier som fungerer fint i hverdagen, men som er farlige når vi er omgitt av skredterreng.
Skredforskeren Ian McCammon analyserte et stort antall skredulykker med fritidsbrukere i USA. Han fant at mange av dem kunne forklares med mentale snarveier, såkalte «heuristiske feller». Det er tommelfingerregler hjernen bruker for å spare tid og krefter. Ulykkesmaterialet viste seks gjennomgående mønstre. Disse kalles FACETS, og alle som ferdes i vinterfjellet bør kjenne dem.
FACETS – de seks menneskelige fellene
1. Familiarity – Vanens makt
Vi tar ofte størst risiko på steder vi kjenner godt. Tidligere gode erfaringer gjør at vi presser grensene, selv om forholdene er helt annerledes enn sist vi var der. At det gikk bra i fjor, sier ingenting om snødekket i dag.
Motgrep: Vurder kjente fjell som om du var der for første gang. Spør: «Hvis jeg aldri hadde vært her før, hadde jeg gått denne linja i dag?»
2. Acceptance – Ønsket om å passe inn
Behovet for å bli akseptert og gjøre inntrykk på de andre får oss til å ta valg vi ellers ikke ville tatt. McCammons materiale tydet blant annet på at gruppesammensetningen påvirker hvor mye risiko gruppa tar.
Motgrep: Avtal på forhånd at alle har vetorett, og at det å snu aldri skal kommenteres negativt.
3. Consistency – «Vi skal nå målet»
Uten en tydelig plan B blir vi låst til målet og fortsetter, selv om forholdene tilsier noe helt annet. Jo mer tid, penger og innsats vi har brukt på å komme oss dit, desto vanskeligere blir det å snu.
Motgrep: Bestem vendepunkter og alternative turmål hjemme, før dere går ut døra.
4. Experts – Feil leder
Den som er best på ski eller kjenner området best, blir ofte oppfattet som lederen – selv når vedkommende mangler skredkunnskap. Da slutter de andre å tenke selv. Grupper der flere bidrar aktivt med observasjoner og meninger, har bedre forutsetninger for gode beslutninger.
Motgrep: La den minst erfarne si sin vurdering først, slik at alle observasjoner kommer fram før noen «avgjør».
5. Tracks/Scarcity – Kampen om pudderet
Frykten for å «gå glipp av» urørt pudder fører til forhastede beslutninger, særlig når flere grupper konkurrerer om de beste linjene. Andres spor kan også gi en falsk trygghet: at noen har kjørt der, betyr ikke at det er trygt.
Motgrep: Minn hverandre på at det kommer flere pudderdager. Et spor er ikke en stabilitetstest.
6. Social facilitation – Når noen ser på
McCammon fant at grupper med skredkunnskap tok større sjanser når de møtte andre i terrenget. Ønsket om å vise at man «kan dette» gjør at man presser seg lenger enn man burde.
Motgrep: Legg merke til når det er publikum, og ta det som et signal om å være ekstra nøktern.
| Felle | Typisk tanke | Spørsmål å stille |
|---|---|---|
| Familiarity | «Vi har kjørt her mange ganger» | Er forholdene de samme som sist? |
| Acceptance | «Jeg vil ikke være den som snur» | Ville jeg valgt det samme alene? |
| Consistency | «Vi har kommet så langt» | Hva sier vendepunktet vi bestemte? |
| Experts | «Hun er så god, hun vet nok» | Hva bygger vurderingen faktisk på? |
| Tracks/Scarcity | «Andre tar den om vi venter» | Er det verdt risikoen? |
| Social facilitation | «De andre ser på oss» | Hadde vi gjort dette uten tilskuere? |
Hvordan unngår vi fellene?
Det viktigste er å erkjenne at alle – også eksperter – påvirkes av menneskelige faktorer. Ingen er immune. Ved å kjenne igjen fellene kan vi ta bedre valg. Les FACETS-listen jevnlig, og minn deg selv på den underveis på tur. I tillegg kan du bygge inn noen enkle rutiner:
- Planlegg hjemme. Les skredvarselet, noter skredproblemene og velg tur ut fra dem – ikke omvendt.
- Bestem vendepunkter. Avtal tidspunkt, steder og kriterier for når dere snur eller velger plan B.
- Ha faste stoppunkter. Stopp før dere går inn i skredterreng, og la alle si hva de har observert.
- Snakk høyt. Si fra om tvil med en gang. Det er enklere å snu tidlig enn rett under toppen.
- Evaluer etter turen. Snakk om hva som gikk bra og hvor dere var på grensen – også når ingenting skjedde.
Profesjonelle guider jobber også systematisk med dette. Les gjerne om hvordan vi gjør det i operativ skredsikkerhet hos Uteguiden og slik finner vi de beste turene hver eneste vinterdag.
Samtidig finnes det konkrete tiltak som alltid skal være på plass.
Grunnleggende sikkerhetsrutiner
- Bruk alltid komplett skredutstyr: sender/mottaker, spade og søkestang. Les mer i Skredskolen: skredutstyr.
- Tren jevnlig på bruk av utstyret, gjerne på et kameratredningskurs.
- Skaff deg skredkunnskap – delta på skredkurs.
- Les skredvarselet på Varsom.no før hver tur.
- Gå aldri alene – ha alltid en turpartner å diskutere med.
Videre gode vaner
- Gå på tur med folk du kan prate åpent med – og være uenig med. Det gir bedre beslutninger.
- Ta skredkurs sammen med dem du ofte går på tur med. Da «kalibrerer» dere vurderingene deres og får et felles språk.
- Vær bevisst på når du går inn i skredterreng. Er du i tvil – snu.
Lær å kjenne igjen fellene på skredkurs
Den menneskelige faktoren er vanskelig å lære fra en skjerm. Den må øves på i terrenget, sammen med andre og med en erfaren instruktør som stiller de ubehagelige spørsmålene. På skredkursene våre jobber vi med både snø, vær, terreng og beslutninger i gruppe. Instruktørene våre er sertifiserte lokale guider som kjenner fjellene i Møre og Romsdal.
- Grunnleggende skredkurs på Stranda
- Grunnleggende skredkurs i Åndalsnes
- Grunnleggende skredkurs på Bjorli
- Grunnleggende skredkurs i Hemsedal
- NF grunnkurs skred
- Videregående skredkurs på Stranda og i Hemsedal
Usikker på hvilket nivå som passer? Les Hvilket skredkurs skal jeg velge? eller se alle kursene samlet under skredkurs. Vil du heller ha med noen som tar beslutningene, kan du bli med på guidet topptur på Sunnmøre – en fin måte å se hvordan erfarne guider vurderer terreng og forhold i praksis.
Oppsummering
Skredulykker handler sjelden om manglende informasjon, men om hvordan vi mennesker tar beslutninger. Vind, nysnø og faregrad kan vi lese oss til, men de menneskelige faktorene må vi aktivt jobbe med. Ved å kjenne igjen de heuristiske fellene, planlegge vendepunkter, følge grunnleggende sikkerhetsrutiner og ta valg basert på forhold – ikke følelser – reduserer du risikoen betraktelig.
Vil du lære mer og bli tryggere i vinterfjellet? Vi anbefaler på det sterkeste å ta et skredkurs eller ha med kvalifisert guide når du ferdes i skredterreng. Det gir både tryggere turer og bedre opplevelser.
Ofte stilte spørsmål
Hva er den menneskelige faktoren i skredterreng?
Det er alt som handler om hvordan vi tenker og tar beslutninger: følelser, vaner, gruppepress og ønsket om å nå målet. Mange ulykker skjer ikke fordi folk mangler informasjon, men fordi slike faktorer får oss til å overse faresignaler vi egentlig kjenner til.
Hva står FACETS for?
FACETS er de seks heuristiske fellene Ian McCammon beskrev: Familiarity (vanens makt), Acceptance (ønsket om å passe inn), Consistency (låst til målet), Experts (feil leder), Tracks/Scarcity (kampen om pudderet) og Social facilitation (når noen ser på).
Hva er en heuristisk felle?
En heuristikk er en mental snarvei – en tommelfingerregel hjernen bruker for å ta raske valg. I hverdagen fungerer den ofte fint, men i skredterreng kan den lede oss til å stole på følelser og vaner i stedet for de faktiske forholdene.
Er erfarne skikjørere mindre utsatt for tankefellene?
Nei. Erfaring og skredkunnskap beskytter ikke automatisk. McCammons materiale tydet tvert imot på at grupper med skredkunnskap tok større sjanser når andre så på. Alle, også eksperter, må aktivt jobbe med de menneskelige faktorene.
Hvordan unngår vi gruppepress på tur?
Avtal på forhånd at alle har vetorett, bestem vendepunkter hjemme og ha faste stoppunkter der alle sier sin mening – gjerne med den minst erfarne først. Gå på tur med folk du kan være uenig med, og evaluer turen etterpå.
Hvilket skredutstyr må jeg ha med?
Sender/mottaker, spade og søkestang er minimum for alle i gruppa, og du må kunne bruke utstyret. Les mer i artikkelen om skredutstyr i Uteguidens skredskole, og øv gjerne på et kameratredningskurs.
Hvilket skredkurs bør jeg ta?
Er du ny i skredterreng, er et grunnleggende skredkurs riktig start. Har du tatt grunnkurs og går mye på egen hånd, er videregående skredkurs neste steg. Se oversikten på uteguiden.com/kurs/skredkurs eller artikkelen «Hvilket skredkurs skal jeg velge?».
