Hvorfor går det galt – selv når vi «vet alt»?
De fleste alvorlige skredulykker skjer på dager med tydelige faresignaler: faregrad 3 – betydelig, mye nysnø, kraftig vind. Ofte har de som blir tatt i skred både lest varselet og forstått risikoen. Likevel skjer ulykkene. Hvorfor? Fordi mennesker lurer seg selv. I skredterreng holder det ikke å kunne teori – vi må også forstå hvordan følelser, vaner og gruppepress påvirker beslutningene våre.
Når kunnskapen ikke er nok
Skredfare kan ofte vurderes uten avanserte snøprofiler. Akkurat som vi ser at veien er glatt når biler ligger i grøfta, vet vi at mye vind og nysnø gir fare for flakskred. Problemet er ikke manglende informasjon, men hvordan vi mennesker tar beslutninger. Ute i bratt terreng faller vi lett tilbake på instinkt og følelser – strategier som fungerer fint i hverdagen, men som er farlige når vi er omgitt av skredterreng.
Forskningen til Ian McCammon (ISSW, 2002) viser tydelig at mange ulykker skyldes mentale snarveier – såkalte «heuristiske feller». Hans studie av 622 ulykker og 1180 involverte personer avdekket seks gjennomgående menneskelige feil. Disse kalles FACETS, og er viktige å kjenne til for alle som ferdes i vinterfjellet.
FACETS – de seks menneskelige feilene
1. Familiarity – Vanens makt
Vi tar størst risiko på steder vi kjenner godt. Tidligere gode erfaringer gjør at vi presser grensene – selv om forholdene er helt annerledes enn sist vi var der.
2. Acceptance – Ønsket om å passe inn
Grupper med både kvinner og menn tar oftere større sjanser enn rene mannsgrupper. Behovet for aksept og å gjøre inntrykk får oss til å ta valg vi ellers ikke ville tatt.
3. Consistency – «Vi skal nå målet»
Uten en tydelig plan B blir vi låst til målet og fortsetter selv om forholdene tilsier noe helt annet. Dette er spesielt vanlig i grupper på fire personer eller flere.
4. Experts – Feil leder
Den som er best på ski eller kjenner området best, blir ofte oppfattet som lederen – selv når vedkommende mangler skredkunnskap. Grupper uten en naturlig leder tar ofte bedre beslutninger, fordi flere bidrar aktivt.
5. Tracks/Scarcity – Kampen om pudderet
Frykten for å «gå glipp av» pudder fører til forhastede beslutninger, særlig når flere grupper konkurrerer om de beste linjene.
6. Social facilitation – Når noen ser på
Kunnskapsrike grupper tar større sjanser når andre ser dem. Ønsket om å vise at man «kan dette» gjør at de presser seg lenger enn de burde.
Hvordan unngår vi fellene?
Det viktigste er å erkjenne at alle – også eksperter – påvirkes av de menneskelige faktorene. Ved å kjenne igjen fellene kan vi ta bedre valg. Start med å lese FACETS-listen jevnlig, og minn deg selv på den underveis på tur.
Samtidig finnes det konkrete tiltak som alltid skal være på plass:
Grunnleggende sikkerhetsrutiner
- Bruk alltid komplett skredutstyr (sender/mottaker, spade og søkestang).
- Tren jevnlig på bruk av utstyret.
- Skaff deg skredkunnskap – delta på skredkurs.
- Les skredvarsel før hver tur (eks. varsom.no).
- Gå aldri alene – ha alltid en turpartner å diskutere med.
Videre gode vaner
- Turer med folk du kan prate åpent med – og være uenig med – gir bedre beslutninger.
- Ta skredkurs sammen med dem du ofte går på tur med. Da «kalibrerer» dere vurderingene deres.
- Vær bevisst på når du entrer skredterreng. Hvis du er i tvil – snu.
Oppsummering
Skredulykker handler sjelden om manglende informasjon, men om hvordan vi mennesker tar beslutninger. Vind, nysnø og faregrad kan vi lese oss til, men de menneskelige faktorene må vi aktivt jobbe med. Ved å kjenne igjen heuristiske feller, følge grunnleggende sikkerhetsrutiner og ta valg basert på forhold – ikke følelser – reduserer du risikoen betraktelig.
Vil du lære mer og bli tryggere i vinterfjellet? Vi anbefaler på det sterkeste å ta et skredkurs eller ha med kvalifisert guide når du ferdes i skredterreng. Det gir både tryggere turer og bedre opplevelser.
